For noen år siden lagde jeg tovatøfler til min pappa. Og jeg kan nok trygt si at av alle ting jeg har laget er det tøflene til pappa som har vært mest brukt :) Han har arbeidsrom/kontor i underetasjen der det er gulvkaldt og tøflene har derfor vært flittig brukt nettopp der. Grunnen til at de faktisk har vart så lenge som de har gjort, er nok at han har sittet mye i ro med de på. Men tynnslitt og hullete var de likevel blitt da jeg fikk se de her om dagen. I forrige uke spør pappa pent og forsiktig om det er lov å ønske seg nye tøfler. Om jeg kanskje har tid. Altså det haster ikke. Ingen stress. Bare hvis jeg orker. En dag. Hva tror dere...ja selvfølgelig, og neste dag var garn kjøpt og tøfler påbegynt. Tror faktisk ikke det er så mange 'ikke-strikkere' som kan skjønne det der med lidenskapen vår helt. Hvor glad vi blir for at noen ønsker seg det vi lager, og for en glede det er å gi bort i gave. Og så til snilleste pappa da ♥ Tøflene er strikket etter min egen op...